Monokaffe

I går var jeg på café med Nora. Og Zekir da, har ikke glemt deg. Dagens valg falt på Mono ved Youngstorget, rett og slett på grunn av den lune bakgården, stappet full av varmelamper. Perfekt sted for en kaffe og en røyk på dager der man har lite klær på seg, og kanskje fryser litt. Det gjorde nemlig Nora i går, spesielt når solen glimtet med sitt fravær.



Det var en morsom hendelse som skjedde etter at Zekir kom, og ga oss total latterkrampe i noen minutter. Jeg gjorde et forsøk på å skrive det ned, men hvordan jeg enn formulerer det, kan jeg ikke med ord jeg kjenner beskrive så originale ansiktsutrykk. Ei heller kan jeg forklare godt hvordan ansiktsutrykkene sto til "230-volts-frisyren". Ikke kan jeg sette ord på opplevelsen da Nora skulle i baren for påfyll på kaffen, og hun kom løpenede tilbake med et nytt latteranfall, av samme mann, "230-volts-frisyren". Prøver jeg å fortelle om dette vil jeg bare ende opp med å ødelegge hele historien. Det var en måtte-ha-vært-der situasjon.
Så beklager.....