Delaydies

Om du ennå ikke har sett myspace siden til Nora og meg, så må du gjøre det nå. Vi har for litt siden lagt ut en teaser av den siste innspilte sangen vår, i tillegg til den "gamle". Og flere skal det bli!! Her er en link til siden: http://www.myspace.com/delaydynominees

Flying home for christmas

Julen, julen, julen den er her. Snart i hvert fall.
Jeg er nå hjemme hos mitt opphav i Tromsø, og har bestemt meg for å gjøre minst mulig. Det er ferie det. Dette bildet er tatt fra vinduet hjemme hos mamma, og du kan så vidt skimte spissen av Ishavskatedralen. It's good to be home!
Vi blogges!

Pugg og pes

La oss lese. La oss skrive. Eller kanskje vi bare skal blogge? Ja, jeg sitter fortsatt med eksamensforberedelser, og noen ganger må jeg bare trykke på "escape-knappen" min. Jeg vil gråte litt kjenner jeg, men jeg skal prøve å la være.
Det er ikke det at jeg ikke har lest. Tvert i mot. Det handler vel mer om min mistro til hukommelsen min. Kommer jeg til å huske alt dette? Egentlig tror jeg at jeg kunne lest pensum fjortentusen ganger, og fortsatt være like bekymret. Og for dere som tror at jeg er av den typen som alltid klager, og tror at det har gått skikkelig dårlig, selv om jeg har gjort det kjempebra; dere tar feil!! Min bekymring grunner i erfaring. Jeg må nesten spise notatene mine for å huske noe; helt sant!
Jeg tenkte at jeg skulle prøve å bruke mange retoriske virkemidler i denne teksten, bare for å øve på å sette det i en sammenheng. Nå ser jeg at det hittil ikke har blitt så mange. Det betyr at jeg må skrive mer. Heldigvis kan man ikke se i teksten at jeg akkurat der stoppet opp i fire og et halvt minutt, for å planlegge neste virkemiddel. Nå skjedde det igjen! Jeg kan kjenne at angsten overfaller meg. Dette kan ikke skje på eksamen. Jeg håper det ikke skjer på eksamen. Håper, håper, håper.
Der hadde vi fått med et par virkemidler til. Da avslutter jeg med å klappe meg selv på ryggen, og ønsker meg lykke til.

Det jeg gjør når jeg skulle gjort noe annet

Når jeg har alt for mye jeg skulle ha gjort, da gjør jeg heller noe annet! Sånn fungerer jeg. Jeg har nå i en uke samlet mitt sinn i dyp konsentrasjon for å jobbe med mappe-eksamenen min. Som en biefffekt av dette har kreativiteten blomstret som aldri før. Og jeg har derfor tegnet litt innimellom skrivingen. Her er resultatet:

Men slapp av folkens, jeg har fått gjort leksene mine. Signed, sealed, delivered.

Mamma har for vane å lage interessante skriblerier når hun sitter i telefonen. Det kan være tegninger, kruseduller, eller ord på kryss og tvers. Ofte kan disse skribleriene fortelle mye om samtalen hun har hatt. Well guess what!! Jeg er min mors datter.
I går hadde jeg en lang telefonsamtale med en venninne jeg ikke har snakket med på en stund. Da har man ofte mye og snakke om, og tellerskrittene flyr avgårde som en jumbojet. Her er det kunstneriske resultatet av vår samtale.

Vinterregn

Altså, hvis det først skal være vinter, så får det søren meg være ordentlig vinter også. Hva er egentlig poenget med at det må regne oppå snø? Det blir bare glatt, vått og jævlig. Jeg er absolutt ingen fan av vinterregn, og spesielt ikke når jeg ønsker å komme i julestemning. I dag for eksempel, da snødde det. Så jeg tok på meg uggs og dro på jobb. Selvfølgelig begynte det å regne i løpet av dagen, så da jeg skulle hjem ble jeg søkkvåt på beina. Arrrgghh...
Dette bildet tok jeg for noen dager siden, da var det koselig da. Sukk.

PS! I går fikk jeg kjeft av mamma fordi jeg blogger så sjelden. Hun er nemlig avhengig av å ha noe å lese når hun er på jobb. Unnskyld mamma, jeg lover å skjerpe meg =)

Juling på julebord

I går hadde vi jentene et lite julebord for oss selv. Og det har jeg tenkt til å beskrive med utallige adjektiver.

Koselig
Kvelden begynte på litteraturhuset, med rødvin, hvitvin og god mat. For ikke å snakke om desserten, den var så god at øynene til Trine bokstavelig talt forsvant bak i hodet på henne.
Lattermildt
Latteren var meget tilstedeværende takket være blant annet Cecilie. For hun er jo helt RÅ på tekster, hvis hun kan de....? "Its all about the Jesus" -denne jula vi feirer. Det har vi konkludert med.

Skummelt
I går hørte jeg den skumleste historien jeg har hørt på lenge. Rett og slett fordi det er en sann historie. Den omhandlet en død kvinne på undergrunnen, med en kniv i ryggen. Det var ikke alle som hadde lyst til å høre denne historien flere ganger siden den var så ubeskrivelig ekkel. Derfor skal ikke jeg skape flere traumer ved å skrive om den.

Jentete
Du er mye tynnere enn meg. Du er mye penere enn meg. Man blir bare prototype-jenter i fylla.

Seksuelle betroelser (jeg vet at det ikke er et adjektiv, men ikke heng deg opp i det da)
Et par runder med drikkeleken "Jeg har aldri" er alltid morsomt og lærerikt. Slapp av jenter, her har jeg ikke tenkt til å avsløre noenting som helst.

Kaos og galskap
Kvelden ble avsluttet på Kaos på Grünerløkka. Og det var nettopp det det ble, kaos. Vi moret oss litt over en gal dame på dansegulvet som stilte med moves vi ikke hadde sett før. Etter oppførselen og dømme, hadde denne damen tydeligvis fått i seg et stoff som ikke kunne ha vært helt lovlig i dette kongedømmet. Hun valgte nemlig å bykse over sofaen vi satt i, med hodet først. Hun landet halvveis på bordet, halveis i sofaen, halvveis på gulvet, knuste en øl og sparket Western midt i øyet. Men det var meg hun var ute etter, eller nærmere bestemt, min mobil. Hun mente at jeg hadde filmet hennes opptreden på dansegulvet, noe jeg forsøkte på, men ikke fikk til siden det var for mørkt. Hun dro i klærne og håret og jeg kom meg ikke løs før Sanna kom til min unnsetning. Gale mennesker er sterke.
Stakkars Western som fikk seg en på trynet. Vi skulle gitt den gale drittkjerringa juling.

Helt ærlig så forstår jeg ikke hva dama bekymret seg for, jeg er jo ikke akkurat Per Heimly på bytur. (Som bildet her er et godt eksempel på). Autofokus hadde vært fint. Samtidig er dette bildet et godt eksempel på hvordan verden ser ut gjennom ølbriller.