Delaydies

Om du ennå ikke har sett myspace siden til Nora og meg, så må du gjøre det nå. Vi har for litt siden lagt ut en teaser av den siste innspilte sangen vår, i tillegg til den "gamle". Og flere skal det bli!! Her er en link til siden: http://www.myspace.com/delaydynominees

Flying home for christmas

Julen, julen, julen den er her. Snart i hvert fall.
Jeg er nå hjemme hos mitt opphav i Tromsø, og har bestemt meg for å gjøre minst mulig. Det er ferie det. Dette bildet er tatt fra vinduet hjemme hos mamma, og du kan så vidt skimte spissen av Ishavskatedralen. It's good to be home!
Vi blogges!

Pugg og pes

La oss lese. La oss skrive. Eller kanskje vi bare skal blogge? Ja, jeg sitter fortsatt med eksamensforberedelser, og noen ganger må jeg bare trykke på "escape-knappen" min. Jeg vil gråte litt kjenner jeg, men jeg skal prøve å la være.
Det er ikke det at jeg ikke har lest. Tvert i mot. Det handler vel mer om min mistro til hukommelsen min. Kommer jeg til å huske alt dette? Egentlig tror jeg at jeg kunne lest pensum fjortentusen ganger, og fortsatt være like bekymret. Og for dere som tror at jeg er av den typen som alltid klager, og tror at det har gått skikkelig dårlig, selv om jeg har gjort det kjempebra; dere tar feil!! Min bekymring grunner i erfaring. Jeg må nesten spise notatene mine for å huske noe; helt sant!
Jeg tenkte at jeg skulle prøve å bruke mange retoriske virkemidler i denne teksten, bare for å øve på å sette det i en sammenheng. Nå ser jeg at det hittil ikke har blitt så mange. Det betyr at jeg må skrive mer. Heldigvis kan man ikke se i teksten at jeg akkurat der stoppet opp i fire og et halvt minutt, for å planlegge neste virkemiddel. Nå skjedde det igjen! Jeg kan kjenne at angsten overfaller meg. Dette kan ikke skje på eksamen. Jeg håper det ikke skjer på eksamen. Håper, håper, håper.
Der hadde vi fått med et par virkemidler til. Da avslutter jeg med å klappe meg selv på ryggen, og ønsker meg lykke til.

Det jeg gjør når jeg skulle gjort noe annet

Når jeg har alt for mye jeg skulle ha gjort, da gjør jeg heller noe annet! Sånn fungerer jeg. Jeg har nå i en uke samlet mitt sinn i dyp konsentrasjon for å jobbe med mappe-eksamenen min. Som en biefffekt av dette har kreativiteten blomstret som aldri før. Og jeg har derfor tegnet litt innimellom skrivingen. Her er resultatet:

Men slapp av folkens, jeg har fått gjort leksene mine. Signed, sealed, delivered.

Mamma har for vane å lage interessante skriblerier når hun sitter i telefonen. Det kan være tegninger, kruseduller, eller ord på kryss og tvers. Ofte kan disse skribleriene fortelle mye om samtalen hun har hatt. Well guess what!! Jeg er min mors datter.
I går hadde jeg en lang telefonsamtale med en venninne jeg ikke har snakket med på en stund. Da har man ofte mye og snakke om, og tellerskrittene flyr avgårde som en jumbojet. Her er det kunstneriske resultatet av vår samtale.

Vinterregn

Altså, hvis det først skal være vinter, så får det søren meg være ordentlig vinter også. Hva er egentlig poenget med at det må regne oppå snø? Det blir bare glatt, vått og jævlig. Jeg er absolutt ingen fan av vinterregn, og spesielt ikke når jeg ønsker å komme i julestemning. I dag for eksempel, da snødde det. Så jeg tok på meg uggs og dro på jobb. Selvfølgelig begynte det å regne i løpet av dagen, så da jeg skulle hjem ble jeg søkkvåt på beina. Arrrgghh...
Dette bildet tok jeg for noen dager siden, da var det koselig da. Sukk.

PS! I går fikk jeg kjeft av mamma fordi jeg blogger så sjelden. Hun er nemlig avhengig av å ha noe å lese når hun er på jobb. Unnskyld mamma, jeg lover å skjerpe meg =)

Juling på julebord

I går hadde vi jentene et lite julebord for oss selv. Og det har jeg tenkt til å beskrive med utallige adjektiver.

Koselig
Kvelden begynte på litteraturhuset, med rødvin, hvitvin og god mat. For ikke å snakke om desserten, den var så god at øynene til Trine bokstavelig talt forsvant bak i hodet på henne.
Lattermildt
Latteren var meget tilstedeværende takket være blant annet Cecilie. For hun er jo helt RÅ på tekster, hvis hun kan de....? "Its all about the Jesus" -denne jula vi feirer. Det har vi konkludert med.

Skummelt
I går hørte jeg den skumleste historien jeg har hørt på lenge. Rett og slett fordi det er en sann historie. Den omhandlet en død kvinne på undergrunnen, med en kniv i ryggen. Det var ikke alle som hadde lyst til å høre denne historien flere ganger siden den var så ubeskrivelig ekkel. Derfor skal ikke jeg skape flere traumer ved å skrive om den.

Jentete
Du er mye tynnere enn meg. Du er mye penere enn meg. Man blir bare prototype-jenter i fylla.

Seksuelle betroelser (jeg vet at det ikke er et adjektiv, men ikke heng deg opp i det da)
Et par runder med drikkeleken "Jeg har aldri" er alltid morsomt og lærerikt. Slapp av jenter, her har jeg ikke tenkt til å avsløre noenting som helst.

Kaos og galskap
Kvelden ble avsluttet på Kaos på Grünerløkka. Og det var nettopp det det ble, kaos. Vi moret oss litt over en gal dame på dansegulvet som stilte med moves vi ikke hadde sett før. Etter oppførselen og dømme, hadde denne damen tydeligvis fått i seg et stoff som ikke kunne ha vært helt lovlig i dette kongedømmet. Hun valgte nemlig å bykse over sofaen vi satt i, med hodet først. Hun landet halvveis på bordet, halveis i sofaen, halvveis på gulvet, knuste en øl og sparket Western midt i øyet. Men det var meg hun var ute etter, eller nærmere bestemt, min mobil. Hun mente at jeg hadde filmet hennes opptreden på dansegulvet, noe jeg forsøkte på, men ikke fikk til siden det var for mørkt. Hun dro i klærne og håret og jeg kom meg ikke løs før Sanna kom til min unnsetning. Gale mennesker er sterke.
Stakkars Western som fikk seg en på trynet. Vi skulle gitt den gale drittkjerringa juling.

Helt ærlig så forstår jeg ikke hva dama bekymret seg for, jeg er jo ikke akkurat Per Heimly på bytur. (Som bildet her er et godt eksempel på). Autofokus hadde vært fint. Samtidig er dette bildet et godt eksempel på hvordan verden ser ut gjennom ølbriller.

Når mørket senker seg.....

Her om dagen gikk det opp for meg at tiden går veldig fort. Jeg har sikkert tenkt den tanken før, men nå tenkte jeg det altså igjen.
Jeg tenkte på at neste mandag er vi allerede i midten av november, som betyr halvveis til desember, som betyr at det snart er jul. Jeg har litt blandede følelser rundt dette. Snart må jeg stresse med eksamen, innlevering og julegaver oppi det hele. Samtidig som jeg gleder meg til det kommer snø, til jeg kan spille julemusikk og drikke gløgg. Ikke minst gleder jeg meg til å reise hjem til Tromsø for å møte familie og venner igjen.Traske gjennom julegatene i konstant mørke.....
Det skal ikke være dagslys i desember! Snø kombinert med dagslys betyr påske, ikke jul. Jeg vil ha det mørkt. Og det eneste som skal lyse opp adventstiden min er stearinlys og julelys.

Gimme shoes, Jimmy Choo's

Hurra for meg, for jeg har fått praksisplass!!!! Fra 4.januar begynner jeg derfor min to måneders praksis i klikk.no check it out if you want to!

Det beste av alt er at jeg ikke skal dit alene, Kathrine Western har nemlig også fått plass der. Våre ønsker har blitt oppfylt. Så glad er vi, så glad er vi.

Over til noe helt annet.

Lørdag kommer godbitene til Jimmy Choo for H&M ut i butikkene. Og de skoene jeg falt for viste seg selvfølgelig å være de dyreste i hele kolleksjonen. Selv om jeg meget gjerne skulle gått berserk med kredittkortet, må jeg nok dessverre ty til fornuft denne gangen. Sukk, akk og ve. Man kan ikke få alt her i livet.

Bilde fra H&M

Disse lårhøye støvlettene ser nesten ut som en skinnbukse. I love it, love it, love it!

Hva er verre enn skrivesperre??

Hva har skjedd med bloggingen? Er inne i en tom periode med lite inspirasjon. Skrivesperre kalles det visst, og må oppleves en eller annen gang. Der er jeg nå.
Problemet mitt er ikke at det skjer for lite i livet mitt, tror jeg. Det skjer ikke dødsmye spennende heller, men ærlig talt. Noe interessant må jeg da ha og si.
Jada....neida så....
Der kan du se.

Det er heldigvis mange ting som er verre enn å ha skrivesperre. For eksempel svineinfluensa, eller kugalskap. Det er verre å være analfabet....da kan du snakke om skrivesperre. Gangsperre og veisperre er også no dritt.....
Nei nå stoppet det opp igjen, jeg gir meg.

Her er heller noen bilder som har absolutt ingenting med saken å gjøre.

Boost my ego!

Jeg er nå så desperat etter en reise til New York NEW YORK, at jeg har deltatt i to konkurranser. Vanligvis vinner jeg ikke ting, det er bare sånn det er å være meg. Men denne gangen....denne gangen må det jo være min tur. Ja, det tror jeg nok. For aldri før har jeg ønsket noe så sterkt.
Okey så har jeg det da, hele tiden faktisk.
Men nå føler jeg det virkelig.

Den ene konkurransen var en meget simpel en. Den gikk bare ut på å legge ut et bilde av seg selv, og håpe på at man får flest stemmer. Det er her du kommer inn. Ja du. Og du. Og du....osv Jeg trenger nemlig stemmer, så mange som mulig. Og du skal vite at jeg kommer til å bli så evig takknemlig, og sørge for at du bare har god karma resten av ditt liv =) Nice deal?
Så da trykker du her, eller her. (www.samsung.no/boost) Så stemmer du på et bilde av meg som kalles for "Jantelovsbekjemperne" som ser sånn ut:

På forhånd tusen millioner hjertelig takk!!!

Hangover is the new Black

Tirsdag fikk jeg deltatt i en lenge etterlengtet fest, oh yes. Vi var en gjeng på ni stykker fra jobben som var invitert til en slags julebordsfest på Smuget, for utelivsbransjen. Det var gratis øl, juleøl og cider fra sju til elleve, pluss ekte julemat med ribbe og greier. Litt i tidligste laget, men pyttsann. Moroa startet på Smuget, og endte opp på hjemmebane, nærmere bestemt Lancelot. For der kunne vi gjøre hva vi ville...ifølge Dennis.
Og det gjorde vi.
Og onsdag kom jeg på hvorfor jeg drikker så sjeldent. Ahaaja - tror jeg at jeg sa, mens jeg hang over porselenet. Heftig herlig!

Spesielt moro var det å komme på at jeg og Nora skulle ha en liten photoshoot på denne herlige dagen derpå. Bra planlagt. Det gikk med myyye sminke for å dekker over gammel moro. Tror jeg kan gjøre "heroin chic" -looken in igjen.

Jakten på millionene

Hei på dere!
Det har dessverre blitt ekstremt lite blogging for tiden. Dette skyldes at hodet mitt har vært opptatt. Jeg har nemlig brukt de siste ukene på å fundere over hvordan jeg kan bli dødsrik i nærmeste fremtid. Gjerne i umiddelbar fremtid. Jeg trenger nemlig å dra til New York for å shoppe og bli kjempesuperstjerne...men jeg kan ikke engang betale for flybilletten dit.

Jeg forsøkte meg på et flaxlodd, der vant jeg 25 kroner og byttet det inn i et nytt. Da følte jeg at millionen var nær, men jeg tror nok at min kvinnelige intuisjon trenger en oppdatering, for dengang ei. Ingen millioner, derimot bare 25 kroner fattigere.

Den såkalte gullskjeen i rompa har nok forsvunnet under fødselen. Fader også.

Teenage (fucking angry) dirtbag

Her om dagen satt jeg og Nora og leste gjennom mine gamle sangtekster, skrevet i 17-års alderen tenker jeg. Vi kunne da konkludere med at jeg var en meget dyster og nedstemt tenåring. I hvert fall på papiret da. Det var ikke annet enn hjertesmerte, død, sjalusi og misunnelse....herreverden. Skal si deg at Nora fikk seg en god latter.

Her er noen små utdrag som eksempel:
"No worries, everything goes so well, so well. FOR YOU"
"Born in a pile of luck, don't care if I am stuck. YOU SUCK!"
"I will tear your world apart, and rip out your heart."
"You will end up dead in the streets."

Herregud, what a drama queen!! Skulle nesten ha solgt noen av disse tekstene til et metalband.
Bare så vi har det på det rene, jeg hadde en kjempeflott barndom. Ikke vet jeg hvorfor jeg var så sinna.....

Nerden og partyløvene

I dag har jeg hatt det usannsynlig morsomt på skolen. Halvparten av klassen var på Hvelvet i natt (studentpuben vår). Temaet for kvelden var 90-tallsfest, det slo visstnok godt an, slik jeg forsto det. Min usannsynlige morsomme dag skyldes derfor de andres fyllesyke og dagen-derpå-humor. There's nothing like it. På et vis er liksom terskelen for humor utvidet betraktelig, og alt er plutselig hysterisk morsomt. Jeg vil ikke kalle det dårlig humor heller, for vi ler jo, da må det jo være bra. Ukontrollert latter midt i timene falt desverre ikke i smak hos frøken Enger. Giidamei.

Å tilbringe torsdagskveldene på Hvelvet har jo nesten blitt en tradisjon for enkelte, men dessverre ikke for meg, jeg skal nemlig være så forbanna fornuftig til tider...blir nesten kvalm av meg selv. Jeg har nemlig tilbringt mine torsdagskvelder hjemme foran PC-skjermen med store mengder lekser.
Nerd. I know.
Det har jo -til mitt forsvar- vært gruelig mye hjemmelekser i det siste. Og når man så kombinerer det med skoletimene, jobben, studiotimene, og sist men ikke minst fritid......da innser man at det ikke er nok timer i døgnet. Akk og ve.
Jeg lover å ta en tur på byen snart!!!

Jern i luften og baller i ilden

Jeg har ikke vært fryktelig aktiv på bloggfronten, det må jeg ærlig innrømme. Samtidig vil jeg bare påpeke at jeg har utallige gode unnskyldninger for dette. Nøyaktig hva alle disse unnskyldningene er, det anser jeg som uvesentlig, og orker derfor ikke å gå inn på det.
Ok da, jeg kan jo nevne noe!!

Jeg har hatt jern i luften og baller i ilden. Jeg har vært fryktelig oppslukt av Millennium-trilogien av Stieg Larsson.
Aldri før har jeg opplevd en så intens leselyst.
Aldri har jeg lest like interessevekkende skildringer som de av Lisbeth Salander.
Aldri har jeg opplevd en slik spenning fra første til siste side.
Love it!

Også har jeg brukt et høyt antall timer i studio sammen med Nora. Både i et fotostudio og et musikkstudio.....mon tro hva vi pønsker på?
Enough said!

B sta r g O d

oK ve O r

I dag ble ordene mine borte.
Jeg skulle skrive en artikkel, så oppdaget jeg at alle ordene mine var borte. Formuleringene lå helt ute på tungespissen og dinglet, men jeg klarte ikke å hente de inn. Jeg følte meg utilstrekkelig. Som om jeg ikke snakket norsk lenger. Jeg måtte hente synonymordboken min å starte en ny påfylling.
Nå er jeg på bedringens vei. Recovering from damages.

Only time will tell....

Med bare hender

I kveld var det hektisk på jobb med all entusiJAZZmen i lufta. Da var det jammen meg godt å komme hjem til en herlig kyllingmiddag som kjæresten min har laget klar til meg før han hoppet i seng. Han er herlig.
Så satt jeg her da, foran PC'n. Har lest litt blogger, sendt noen visdomsord til Carina, og surfet litt. Og litt etter litt fant jeg ut at jeg ikke klarte å spise mer, trodde kanskje at jeg var mett. Men i et øyeblikks forglemmelse, mens jeg leste noe spennende på verdenswebben, innså jeg at jeg fortsatte å spise. Med henda!! Og da skal jeg si deg at maten smakte, eller kanskje jeg bare nøt den mer. Det er muligens en mikroskopisk liten del i mitt DNA som har tatt vare på urinstinktet sitt. Mat skal spises med bare never. Ugh ugh!!

The gohsts in the dark lake

Drømmelekse

Lekser på skolen denne uken:
Lag en tema-blogg. Hvilket som helst tema. Skriv minst fem blogginnlegg frem til 6. september.

Hvor herlig er ikke skolen min?
Dette skal jeg klare uten videre problemer. Har selvfølgelig benyttet meg av anledningen til å lage en moteblogg. En ingrodd interesse som jeg kan dyrke, samtidig som jeg utfører mine skoleplikter. To fluer i en smekk.

Så sjekk ut denne nettsiden:
http://styleshower.wordpress.com/

After sunset

In the moonlight...

When darkness falls....

Feriemimring

Endelig kan jeg legge ut noen bilder fra den deilige ferien min! Hipp hurra!!

Face it girl, you're getting old!

Utrolig kjipt å måtte endre alderen på profilen min. No longer 26, but 27, going on 28.
DOBBELTÆSJ!

Velkommen hverdag

Da var jeg tilbake, på tide med en kort oppsummering:
Har vært på ferie i Kroatia. Sykt deilig. Hadde med meg speilreflekskameraet for å knipse masse bilder, men dessverre viser det seg at det er noe galt med det. Det bare nekter å skru seg på. Batteriet er fulladet, og kameraet er bare et halvt år gammelt....forstår ikke problemet. Derfor ble jeg nødt til å beordre Bobby til å knipse ekstra mange bilder med hans kamera. Disse bildene skal jeg legge ut når han kommer hjem fra Kroatia (ja han er der ennå den sniken).

I mellomtiden får dere nøye dere med noen bilder fra mobilen min.


Besøkte en frisørsalong i Kroatia. Farging og klipping kostet under halvparten av norsk frisørpris. Herlig med billig klipp!! Har nå en sølvblond farge og lang pannelugg. Mistenkelig likt p-p-p-pokerface

Holiday!!! It will be so nice

Jeg elsker ferie!!
Nå er kjolene lagt frem, klar til å puttes i kofferten. Solbrillene er nypusset, og strandlektyren utvalgt. En kroatisk håndbok må jeg selvfølgelig ha med så jeg kan lære meg litt mer enn det jeg kan fra før (som selvfølgelig er 70% stygge ord).

Hvordan kan jeg uttrykke hva jeg føler nå?? Jo, sommerfugler i magen, smil om munnen, hoppende, kriblende og selvfølgelig litt stressa.....det er jo tross alt meg vi snakker om her.
Jeg er så hoppende glad og lykkelig!!

(lover å ta masse bilder fra ferien, som jeg kan legge ut på bloggen!)

Tid

Går den eller kommer den?
Tanken om tid opptar mye av min tid. Når jeg gleder meg til ferien så kunne jeg ønske at tiden gikk fortere, men når jeg er på ferie ønsker jeg at tiden sto stille. Når jeg er på jobb ønsker jeg at tiden gikk fortere, men når bursdagen min nærmer seg så ønsker jeg igjen at tiden sto stille. Jeg vil at klokka skal tikke fortere, men ikke søren om jeg vil bli noe eldre.
Paradoksalt.
Dette er en frustrerende sak å henge seg opp i. Oftest skjer det også når både bursdagen og ferien er i anmars (som nå).

Da jeg var yngre hadde jeg all verdens med tid, sannsynligvis hadde jeg ikke begrep om tid. Det er kanskje det beste. Nå føler jeg heller at tiden løper i fra meg, mens jeg sitter og bekymrer meg over å miste tiden.

Tid kan nok sammenlignes med døden. Du vet den kommer, og du kan ikke gjøre noen ting for å stoppe den. Tid som har gått kan du heller aldri få igjen.
Tiden er i grunn ganske trist.

Konklusjonen må derfor bli:
Fortid er død tid. Fremtid eksisterer ikke. Alt vi har er nåtid.
Det er nok det jeg må forholde meg til. Carpe Diem!!

Når nettene blir lange

Jeg jobber hver dag, hver eneste dag. Nå er det nemlig ikke så lenge til jeg skal på ferie, og da er det greit å vite at kontoen min kan vente seg en fin sum. Kan ikke uttrykke hvor mye jeg gleder meg. Lenge har jeg egentlig følt at det er høst (kan det ha noe med været å gjøre mon tro?). Derfor har jeg heller ikke hatt denne feriefølelsen jeg alltid pleier å få; ikke før nå. Nå har den kommet krypende inn på meg og lagt sommerfugl-egg i magen min. Kan ikke vente!!

Dagene blir korte, og nettene lange når man jobber på feil side av døgnet. Siden hverdagen min ikke består av så veldig mye annet enn jobbing, har jeg her lagt ut noen bilder jeg har tatt på nattevakt. En mørk natt med lyn og torden på himmelen.

Cover me up!

Det mest geniale jeg har kjøpt på lenge!! Makeup Stores Cover All Mix. Med et trylleslag fjerner den blå ringer under øynene eller røde områder.
Where have you been all my life? Cover me up and conceal me.

Sjøsprøyt

Tær på tur. På solstekende, bølgeskvulpende båttur. Brunfargen begynner å snike seg inn på meg, sakte men sikkert, men jeg blir aldeles ikke overfalt.

En mann jeg er glad i! Bildet er delvis sensurert ettersom det kan hende at han ikke setter pris på å bli avbildet halvnaken. Dessuten kan jeg jo ikke drive å reklamere for øl, nei fysj.

Veskenapperen

Don't you wish your purses was as cool as mine?
Disse veskene har jeg fått fra bestemor og mamma. Ekte skinn, kjøpt, brukt og slitt på 70-tallet!! Jeg eeelsker 70-tallet, for da ble ting laget for å vare i lang tid. Kvalitet foran kvantitet. Litt flekker og sånt, det bryr jeg meg ikke om. Det er bare en del av sjarmen, og tegn på at de er godt brukt, og har vært elsket av noen før meg. De har sjel!

I kveld reiser jeg tilbake til Oslo. Det føles bittersøtt, men jeg kan jo ikke få i både pose og sekk. Det skal i hvert fall bli godt å se min kjære samboer igjen, og ikke minst Nora "the bestest of the best" he he...
Med dette sier jeg farvel til min kjære hjemby, og alle i den som betyr noe. Vi sees til jul!!!!

Family - fun - time

I helgen har jeg deltatt i en sjelden aktivitet som jeg velger å kalle "family fun-time". Jeg er hjemme i Tromsø bare to ganger i året, og da gjelder det å pleie familieforholdene. Denne gangen gikk vi ut i naturen for å feire en forsinket sankthans, med bål, grillmat, alkohol og godt humør. Gitaren var selvfølgelig også med!! Hva er vel en festkveld rundt bålet uten levende musikk?

For å unngå skjemmende bål-lukt på klærne plyndret jeg vår "fellesgarderobe" hos bestemor. Dette ble ikke så ille som det kunne blitt, merket jeg. Med anorakk og genser fra 70-tallet og en bukse - et par nummer for stor, kan jeg her gå for å være en festivalgal musikkelsker.

Midnattsolen skinte hele natten, og ga oss en unnskyldning til å bruke solbriller til leggetid. Gitaren gikk på rundgang og oppfordret til tosang, ikke allsang. (Sangferdighetene i familien er fordelt kun på meg og min bror.) Resten tramper takta, med sjel og innlevelse. Hei hå!!

Kaffe og kalorier

Du herlige kalori!
The fabulous ostekake fra Aunegården i Tromsø. Jeg kan jo ikke reise til Tromsø uten å spise en kake der. "That would be missing out".


Kaffe på Aunegården, kaffe på G.
Kaffe med mamma, kaffe med lillebror.
For en fantastisk feriehobby.