Mitt skip er lastet med.....

..... lekker lakris!!! Disse skoene er så eyecandy som jeg kan få det. Har bare lyst til å gå med de heeeele tiden, også minner de meg om lakris-snører!!

Maskuliniteten lenge leve

På vei til skolen 08.00 i går tidlig så jeg en figur som mildt sagt stjal min oppmerksomhet. Da jeg hadde gått over gaten fra Østbanehallen, og stod ved foten til Karl Johansgate ser jeg en mann som står lent inntil en husvegg. Han var iført en pilotjakke og en hvit struttekjole…….ja nettopp, struttekjole à la Marilyn Monroe!! Helt naturlig for en voksen mann. Kjolen hadde til og med gjennomsiktige partier i vertikale striper. Det så ikke ut som en typisk dragqueen, han hadde nemlig ingen andre elementer som skulle tilsi at han var glad i kvinneklær. Ingen sminke, ingen parykk eller barberte legger.
Bare en mann i kjole.
Stakkar! Tenker at denne karen har vært på et heseblesende nachspiel og blitt lurt av en dame. Antageligvis våknet han opp og oppdaget at klærne hans var borte, og siden det er straffbart å gå naken på gaten måtte han ikle seg en kjole fra vårkolleksjonen (fra et annet tiår).
Skulle gjerne tatt et bilde av han, men hadde for mye medfølelse med han til å krenke hans manndom på den måten.

Likevel førte han seg som en mann, med rak rygg. Det skal han ha. Det skal en ekte mann til for å gå i Karl Johan med hvit struttekjole.

Fengselsvandring

Tone og meg utenfor en skummel dør ved Oslo Kretsfengsel. Vi var ikke der av kriminelle årsaker, men rett og slett fordi Carina skulle skrive en sak om "Benny's butikk", som ligger i tilknytning til fengselet. Tone og jeg fungerer altså som moralsk støtte.
Da Carina så denne døren innså hun hvor glad hun var for at vi var med!! (For vi er liksom så tøffe).

Og dette....er en frukt......kan det være voodoo....??!!?!

A common girl

Sometimes I get the strangest feeling
of beeing incomplete
a branch broken from a tree
gone with the wind
nowhere to see
could I be delusional
or am I only dreaming
carelessly sleeping my days away

Take away all my pride
take all my hope
then whats left of me
maybe you'll find with a microscope
am I waisting my life
since I have no controle
like a fast falling star
gone long before I even got to glow

Reprise på Grønland

Her om dagen var Carina, Tone og jeg ute og spaserte på Grønland. Jeg hadde lenge vært å siklet i vinduet på en vintagebutikk som heter "Reprise", og gledet meg derfor veldig til å endelig kunne stikke innom der med penger i lommeboka!! Herlig!! Ingenting er som følelsen man har når man vet man skal shoppe noe fantastisk. Butikken var faktisk utrolig liten på innsiden, og full av sjarm og små gullkorn. Som en godtepose for øyet, fullt av farger, mønstre og stiler fra ulike tidsepoker. Som jeg alltid gjør med godteposer, kastet jeg meg inn og prøvesmakte en av hver….nesten. Fant selvfølgelig et fantastisk antrekk. En kjole i sort, lilla, blå og turkis. Basert på farger og fasong tipper jeg at den er fra 80-tallet en gang.
Veske fant jeg også, og den passet selvfølgelig perfekt til kjolen. Vi ble da enstemmig enige om at dette antrekket var absolutt noe vi kunne sett på Carrie Bradshaw.
Take a look!!

Vi ble faktisk sittende en stund inne i butikken, diskuterte klær og pratet med damen som eide butikken. Det var en usedvanlig hyggelig dame, som mer enn gjerne fortalte oss sin historie. Denne butikken hun nå er den stolte eier av, har vært en livslang drøm, en drøm det har tatt tid å få oppfylt. På tross av angst for trafikk, har hun til og med jobbet som trikkefører for å finansiere hjertebarnet sitt. Som det sies så ordner det seg for snille jenter.

Du kan kanskje kalle dette reklame, og på en måte er det det. Forskjellen er at dette er en ærlig reklame. Ikke får jeg betalt, heller ikke noen ting igjen for dette, jeg bare elsket denne butikken, og eierens historie. Hun fortjener gratis reklame any day!!!

Så ta en tur innom "Reprise", i Schweigårdsgate på Grønland.

Kjolen fra Solen

Jeg har en SOL av en venninne, og hun jobber på Fretex. En gang i blant finner hun gullkorn som skriker mitt navn, og som den solen hun er, kjøper hun det med til meg. Så glad jeg blir, så glad jeg blir, og svinger rundt i dansen og neier og bukker. Det siste gullfunnet fikk jeg i går, det var en meget spesiell kjole i ekte 60-tallstil. Som satt som et skudd!!!! Nå trenger jeg bare en invitasjon til et selskap eller en fabelaktig fest. I will be attending, in my dress from the swinging sixties.

Blogspot og kosekrok

Etter godt og vel en måned med kjøkkenet under oppussing, har jeg virkelig lært meg å sette pris på denne delen av leiligheten. Nå er det til en hver tid rent og ryddig, og jeg tilbringer langt mer tid på kjøkkenet nå enn jeg gjorde før. Det skulle egentlig bare mangle—etter å ha brukt såpass mye penger.

Det store og romslige kjøkkenet er nå utrustet med et høyt og hjemmelaget bord, (har en handyman i huset) og en barkrakk. Her har jeg strømuttak lett tilgjengelig, og ikke minst;den geniale innebygde kaffemaskinen, min nye venn!! Jeg har altså funnet mitt perfekte skrivested. Tett inntil jungeltapeten.
Her kan jeg sitte i fred og ro med min rosa laptop, dag som natt. Her kan jeg gjøre lekser, surfe på nettet, drikke en cappucino og spise litt. Sist men ikke minst; her kan jeg blogge!! Og fra nå av folkens, så kan dere lese mine blogginnlegg og vite at jeg har sittet på mitt fantastiske kjøkken, min blogspot!

Dette er altså min blogspot. Påskeegget har jeg fått, ikke kjøpt, jeg prøver å holde meg unna………

Dette er min høyt elskede kaffemaskin (og komfyren under, men den bryr jeg meg ikke likemye om)

Tankefull tanketull

For tiden har jeg følt at livet mitt er til dels kjedelig. Misforstå meg rett, jeg har masse venner, både normale og smågale, så det er ikke det som er problemet. Derimot tror jeg det bunner og grunner i meg selv. Jeg er av den typen som bevisst unngår å utsette meg selv for mulige pinlige situasjoner.

Eksempel: Jeg er på byen, det er et kult utested. Så får jeg nyss om at det er en stor kjendis inne på VIP-avdelingen. Et par av mine venninner ville kanskje umiddelbart sett på dette som en åpen dør, og ikke gitt seg før de fikk komme inn. Jeg på den andre siden, jeg ville nok ikke prøvd engang. Bare stått å drømt meg bort om hvor fantastisk det må være der inne, men samtidig avfeid det som en sannsynlig mulighet for lille meg. Det ville jo vært den flausa å ikke slippe inn…..

Kan noen slå meg i hodet? Nå var dette et litt teit eksempel, men det får hvertfall fram poenget. Tenk så slitsom det er å bekymre seg så fryktelig for andres meninger om en selv. Tåpelig. Jeg er jo fullstendig klar over at dette er bortkastet tid og energi fra min side, men gamle vaner er vonde å vende. For eksempel så vet jeg at det er farlig å røyke, og jeg kunne ønske jeg hadde lyst til å slutte, men det handler om å omstille hjernen sin, lettere sagt enn gjort.

Jeg har kanskje litt panikk, tiden går og man får flere og flere år på hvert lår. Tenker mye på ting jeg ikke har gjort, og som jeg ønsker å gjøre. Noe kan jeg fortsatt gjøre noe med, andre ting er det nok dessverre for seint med. Nå har jeg uansett bestemt meg for å ommøblere inni hodet mitt, slik at hjernen min fra nå av tenker det jeg vil at den skal tenke….

Mine nye tanker er:

Jeg skal ikke være redd for noe nytt
Kan de, så kan jeg
Ingenting er umulig
Alt er lov (ikke bare i krig og kjærlighet)
Det jeg ønsker meg skal jeg få, og jeg skal skaffe det selv
Den som intet våger, intet vinner

Det er sikkert tusen flere forslag til hvordan jeg kan tenke!
Nå kan jeg nok forberede meg på et innholdsrikt liv.

Velkommen lille solstråle

ÅÅÅååå så glad jeg ble da jeg våknet i dag!! Solen presset seg gjennom de tunge svarte gardinene på soverommet mitt, og jeg spratt opp av sengen. Dro gardinene fra hverandre og slapp solen inn. For en herlig start på dagen!

Nå kan jeg med sikkerhet kjenne våren på kroppen. Kanskje også litt på grunn av den gryende pollenallergien, jeg kjenner den lusker i hals og nese. Men det skal søren ikke ødelegge min glede over ankomsten av en ny årstid. Da jeg tittet på termometeret som er festet på balkongveggen, kunne jeg se et gledelig tosifret tall…40 grader! Riktignok er det en smule misvisende, men pytt pytt.

Nå venter jeg på den første hestehoven som skal sprette opp i veikanten. Når jeg finner den skal jeg plukke den, lukte på den, sette den i vann og glede meg over at det er ingen vei tilbake. Våren er kommet. Sommeren er like om hjørnet!