Nerden og partyløvene

I dag har jeg hatt det usannsynlig morsomt på skolen. Halvparten av klassen var på Hvelvet i natt (studentpuben vår). Temaet for kvelden var 90-tallsfest, det slo visstnok godt an, slik jeg forsto det. Min usannsynlige morsomme dag skyldes derfor de andres fyllesyke og dagen-derpå-humor. There's nothing like it. På et vis er liksom terskelen for humor utvidet betraktelig, og alt er plutselig hysterisk morsomt. Jeg vil ikke kalle det dårlig humor heller, for vi ler jo, da må det jo være bra. Ukontrollert latter midt i timene falt desverre ikke i smak hos frøken Enger. Giidamei.

Å tilbringe torsdagskveldene på Hvelvet har jo nesten blitt en tradisjon for enkelte, men dessverre ikke for meg, jeg skal nemlig være så forbanna fornuftig til tider...blir nesten kvalm av meg selv. Jeg har nemlig tilbringt mine torsdagskvelder hjemme foran PC-skjermen med store mengder lekser.
Nerd. I know.
Det har jo -til mitt forsvar- vært gruelig mye hjemmelekser i det siste. Og når man så kombinerer det med skoletimene, jobben, studiotimene, og sist men ikke minst fritid......da innser man at det ikke er nok timer i døgnet. Akk og ve.
Jeg lover å ta en tur på byen snart!!!

Jern i luften og baller i ilden

Jeg har ikke vært fryktelig aktiv på bloggfronten, det må jeg ærlig innrømme. Samtidig vil jeg bare påpeke at jeg har utallige gode unnskyldninger for dette. Nøyaktig hva alle disse unnskyldningene er, det anser jeg som uvesentlig, og orker derfor ikke å gå inn på det.
Ok da, jeg kan jo nevne noe!!

Jeg har hatt jern i luften og baller i ilden. Jeg har vært fryktelig oppslukt av Millennium-trilogien av Stieg Larsson.
Aldri før har jeg opplevd en så intens leselyst.
Aldri har jeg lest like interessevekkende skildringer som de av Lisbeth Salander.
Aldri har jeg opplevd en slik spenning fra første til siste side.
Love it!

Også har jeg brukt et høyt antall timer i studio sammen med Nora. Både i et fotostudio og et musikkstudio.....mon tro hva vi pønsker på?
Enough said!

B sta r g O d

oK ve O r

I dag ble ordene mine borte.
Jeg skulle skrive en artikkel, så oppdaget jeg at alle ordene mine var borte. Formuleringene lå helt ute på tungespissen og dinglet, men jeg klarte ikke å hente de inn. Jeg følte meg utilstrekkelig. Som om jeg ikke snakket norsk lenger. Jeg måtte hente synonymordboken min å starte en ny påfylling.
Nå er jeg på bedringens vei. Recovering from damages.

Only time will tell....

Med bare hender

I kveld var det hektisk på jobb med all entusiJAZZmen i lufta. Da var det jammen meg godt å komme hjem til en herlig kyllingmiddag som kjæresten min har laget klar til meg før han hoppet i seng. Han er herlig.
Så satt jeg her da, foran PC'n. Har lest litt blogger, sendt noen visdomsord til Carina, og surfet litt. Og litt etter litt fant jeg ut at jeg ikke klarte å spise mer, trodde kanskje at jeg var mett. Men i et øyeblikks forglemmelse, mens jeg leste noe spennende på verdenswebben, innså jeg at jeg fortsatte å spise. Med henda!! Og da skal jeg si deg at maten smakte, eller kanskje jeg bare nøt den mer. Det er muligens en mikroskopisk liten del i mitt DNA som har tatt vare på urinstinktet sitt. Mat skal spises med bare never. Ugh ugh!!

The gohsts in the dark lake