En sommernatt i solen

Det var solnedgang...

Nei det var det ikke. Det var midnattsol. Det var latter, det var sang. Det var fredagskveld, på svabergene ved nordnorsk hav. Det var bål, pølser, koteletter og hvitløksbrød. Grille, grille, grille!

Det var øl. Det var vakre melodier fra en gitar og søskensang. Men ikke fra mamma, hun er musikalsk utviklingshemmet. Det sitter fast inni henne et sted og kommer ikke ut.

Det ble natt. Fortsatt like lyst, men natt likevel. Det ble regn, men det var forsatt en koselig kveld. Balsfjordidyll.

The end and the beginning

I to dager har jeg nå sittet innestengt, benka foran dataen, og bittelitt stressa. Anledning; siste eksamensinnlevering.

Nå er jeg ferdig. Artikkelen er printa ut og lagt i en konvolutt. Jeg er ferdig! Med hele skolen. Hele utdannelsen. Det var det, liksom. Lett som en fjert å bli journalist må jeg si. (Med visse modifikasjoner må vite).

To år har altså gått. Nei, de har raset avgårde som bare rakker'n. Målet er nådd, og jeg har nå blitt det jeg skulle bli når jeg blir stor. Så er jeg stor nå da? Voksen og reflektert, moden?

Sukk! En æra er forbi....

Hei, jeg heter Stine og jeg er journalist!!
Nemlig!

Under my umbrella

Sommerregn kan være ganske koselig noen ganger. Når det drypper lett fra himmelen og lander forsiktig i ansiktet ditt. Som når man står nærme en fontene og du kan kjenne ørsmå dråper på huden. På huden ja, for kvikksølvet når fortsatt langt opp på gradestokken, og du har selvfølgelig bare på deg en sommerkjole.

Men sånn er det sjelden.

I dag er et godt eksempel på hvordan jeg ikke ønsker å få regnvær servert. Loddrett, plutselig og i bøtter og spann. Ikke er det koselig, og ikke er det romantisk. Det er en grunn til at striregn alltid brukes som en effekt i musikkvideoer og filmer når noe skal understrekes som trist og tragisk. Det er dog én måte som muligens kan gjøre striregn til en romantisk affære:

Tenk deg at det plutselig begynner å regne, og du ikke har paraply. For den har du selvfølgelig glemt et sted, som man alltid gjør med paraplyer. Så du søker tilflukt under en markise, inntil en vegg. Så kommer det en kjempekjekk mann løpende og stiller seg ved siden av deg. For han har selvfølgelig også glemt paraplyen ett eller annet sted, som man alltid gjør med paraplyer. Vips der har du muligheten til en romantisk situasjon.

Selv er jeg større fan av den dristige versjonen. Du løper under paraplyen til en meget kjekk mann, og spør om ikke du kan stå under den til det har sluttet å regne. Ellers kommer du til å bli forkjølet. Det er selvfølgelig en ganske stor risiko for at den kjekke mannen vil ta deg for å være snål. Eller så kan han ende med å bare ta deg. Det avhenger av hvor bra du ser ut.

Så jenter, moralen i historien er:

Se bra ut til en hver tid! Det kan jo hende det begynner å regne!

The maxi-dress party!

Ingenting passer så bra på en lun sommerkveld som reker, salat og en god hvitvin. Onsdag kveld ble en koselig aften i casa de la Nora, eller nærmere bestemt, i hagen. Og for å komme i riktig sommerstemning måtte vi selvfølgelig pynte oss med fargerike maxikjoler.

Kvelden startet med litt parasollkløning.

Hvor mange jenter skal til for å slå opp en parasoll?

Svaret er tre!

Neste spørsmål er hvor lang tid tar det for tre jenter å slå opp en parasoll?

Omtrentlig ti minutter (give or take). Alt ordner seg for snille jenter sies det, derfor måtte det selvfølgelig gå galt for oss. Parasollen var ganske motvillig til å stå stødig, og valgte derfor å falle overende, og nesten ta med seg hele måltidet i farten. Heldigvis kan vi slå til med muskler og intelligens i krisesituasjoner..(!)

Alt endte vel. Når vinen er god er allting godt.