I kveld var det hektisk på jobb med all entusiJAZZmen i lufta. Da var det jammen meg godt å komme hjem til en herlig kyllingmiddag som kjæresten min har laget klar til meg før han hoppet i seng. Han er herlig.
Så satt jeg her da, foran PC'n. Har lest litt blogger, sendt noen visdomsord til Carina, og surfet litt. Og litt etter litt fant jeg ut at jeg ikke klarte å spise mer, trodde kanskje at jeg var mett. Men i et øyeblikks forglemmelse, mens jeg leste noe spennende på verdenswebben, innså jeg at jeg fortsatte å spise. Med henda!! Og da skal jeg si deg at maten smakte, eller kanskje jeg bare nøt den mer. Det er muligens en mikroskopisk liten del i mitt DNA som har tatt vare på urinstinktet sitt. Mat skal spises med bare never. Ugh ugh!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Snakk om å klare å skrive mye om lite :P Du er genial Stine!!
SvarSlettOg tusen takk for visdomsord, jeg tror nok du har rett. Jeg kommer nok til å savne det etter hvert, når det ikke lenger virker som at jeg MÅ blogge :)