Tankefull tanketull

For tiden har jeg følt at livet mitt er til dels kjedelig. Misforstå meg rett, jeg har masse venner, både normale og smågale, så det er ikke det som er problemet. Derimot tror jeg det bunner og grunner i meg selv. Jeg er av den typen som bevisst unngår å utsette meg selv for mulige pinlige situasjoner.

Eksempel: Jeg er på byen, det er et kult utested. Så får jeg nyss om at det er en stor kjendis inne på VIP-avdelingen. Et par av mine venninner ville kanskje umiddelbart sett på dette som en åpen dør, og ikke gitt seg før de fikk komme inn. Jeg på den andre siden, jeg ville nok ikke prøvd engang. Bare stått å drømt meg bort om hvor fantastisk det må være der inne, men samtidig avfeid det som en sannsynlig mulighet for lille meg. Det ville jo vært den flausa å ikke slippe inn…..

Kan noen slå meg i hodet? Nå var dette et litt teit eksempel, men det får hvertfall fram poenget. Tenk så slitsom det er å bekymre seg så fryktelig for andres meninger om en selv. Tåpelig. Jeg er jo fullstendig klar over at dette er bortkastet tid og energi fra min side, men gamle vaner er vonde å vende. For eksempel så vet jeg at det er farlig å røyke, og jeg kunne ønske jeg hadde lyst til å slutte, men det handler om å omstille hjernen sin, lettere sagt enn gjort.

Jeg har kanskje litt panikk, tiden går og man får flere og flere år på hvert lår. Tenker mye på ting jeg ikke har gjort, og som jeg ønsker å gjøre. Noe kan jeg fortsatt gjøre noe med, andre ting er det nok dessverre for seint med. Nå har jeg uansett bestemt meg for å ommøblere inni hodet mitt, slik at hjernen min fra nå av tenker det jeg vil at den skal tenke….

Mine nye tanker er:

Jeg skal ikke være redd for noe nytt
Kan de, så kan jeg
Ingenting er umulig
Alt er lov (ikke bare i krig og kjærlighet)
Det jeg ønsker meg skal jeg få, og jeg skal skaffe det selv
Den som intet våger, intet vinner

Det er sikkert tusen flere forslag til hvordan jeg kan tenke!
Nå kan jeg nok forberede meg på et innholdsrikt liv.