Pugg og pes

La oss lese. La oss skrive. Eller kanskje vi bare skal blogge? Ja, jeg sitter fortsatt med eksamensforberedelser, og noen ganger må jeg bare trykke på "escape-knappen" min. Jeg vil gråte litt kjenner jeg, men jeg skal prøve å la være.
Det er ikke det at jeg ikke har lest. Tvert i mot. Det handler vel mer om min mistro til hukommelsen min. Kommer jeg til å huske alt dette? Egentlig tror jeg at jeg kunne lest pensum fjortentusen ganger, og fortsatt være like bekymret. Og for dere som tror at jeg er av den typen som alltid klager, og tror at det har gått skikkelig dårlig, selv om jeg har gjort det kjempebra; dere tar feil!! Min bekymring grunner i erfaring. Jeg må nesten spise notatene mine for å huske noe; helt sant!
Jeg tenkte at jeg skulle prøve å bruke mange retoriske virkemidler i denne teksten, bare for å øve på å sette det i en sammenheng. Nå ser jeg at det hittil ikke har blitt så mange. Det betyr at jeg må skrive mer. Heldigvis kan man ikke se i teksten at jeg akkurat der stoppet opp i fire og et halvt minutt, for å planlegge neste virkemiddel. Nå skjedde det igjen! Jeg kan kjenne at angsten overfaller meg. Dette kan ikke skje på eksamen. Jeg håper det ikke skjer på eksamen. Håper, håper, håper.
Der hadde vi fått med et par virkemidler til. Da avslutter jeg med å klappe meg selv på ryggen, og ønsker meg lykke til.