Sommerregn kan være ganske koselig noen ganger. Når det drypper lett fra himmelen og lander forsiktig i ansiktet ditt. Som når man står nærme en fontene og du kan kjenne ørsmå dråper på huden. På huden ja, for kvikksølvet når fortsatt langt opp på gradestokken, og du har selvfølgelig bare på deg en sommerkjole.
Men sånn er det sjelden.
I dag er et godt eksempel på hvordan jeg ikke ønsker å få regnvær servert. Loddrett, plutselig og i bøtter og spann. Ikke er det koselig, og ikke er det romantisk. Det er en grunn til at striregn alltid brukes som en effekt i musikkvideoer og filmer når noe skal understrekes som trist og tragisk. Det er dog én måte som muligens kan gjøre striregn til en romantisk affære:
Tenk deg at det plutselig begynner å regne, og du ikke har paraply. For den har du selvfølgelig glemt et sted, som man alltid gjør med paraplyer. Så du søker tilflukt under en markise, inntil en vegg. Så kommer det en kjempekjekk mann løpende og stiller seg ved siden av deg. For han har selvfølgelig også glemt paraplyen ett eller annet sted, som man alltid gjør med paraplyer. Vips der har du muligheten til en romantisk situasjon.
Selv er jeg større fan av den dristige versjonen. Du løper under paraplyen til en meget kjekk mann, og spør om ikke du kan stå under den til det har sluttet å regne. Ellers kommer du til å bli forkjølet. Det er selvfølgelig en ganske stor risiko for at den kjekke mannen vil ta deg for å være snål. Eller så kan han ende med å bare ta deg. Det avhenger av hvor bra du ser ut.
Så jenter, moralen i historien er:
Se bra ut til en hver tid! Det kan jo hende det begynner å regne!
Det var solnedgang...
