The end and the beginning

I to dager har jeg nå sittet innestengt, benka foran dataen, og bittelitt stressa. Anledning; siste eksamensinnlevering.

Nå er jeg ferdig. Artikkelen er printa ut og lagt i en konvolutt. Jeg er ferdig! Med hele skolen. Hele utdannelsen. Det var det, liksom. Lett som en fjert å bli journalist må jeg si. (Med visse modifikasjoner må vite).

To år har altså gått. Nei, de har raset avgårde som bare rakker'n. Målet er nådd, og jeg har nå blitt det jeg skulle bli når jeg blir stor. Så er jeg stor nå da? Voksen og reflektert, moden?

Sukk! En æra er forbi....

Hei, jeg heter Stine og jeg er journalist!!
Nemlig!

Pugg og pes

La oss lese. La oss skrive. Eller kanskje vi bare skal blogge? Ja, jeg sitter fortsatt med eksamensforberedelser, og noen ganger må jeg bare trykke på "escape-knappen" min. Jeg vil gråte litt kjenner jeg, men jeg skal prøve å la være.
Det er ikke det at jeg ikke har lest. Tvert i mot. Det handler vel mer om min mistro til hukommelsen min. Kommer jeg til å huske alt dette? Egentlig tror jeg at jeg kunne lest pensum fjortentusen ganger, og fortsatt være like bekymret. Og for dere som tror at jeg er av den typen som alltid klager, og tror at det har gått skikkelig dårlig, selv om jeg har gjort det kjempebra; dere tar feil!! Min bekymring grunner i erfaring. Jeg må nesten spise notatene mine for å huske noe; helt sant!
Jeg tenkte at jeg skulle prøve å bruke mange retoriske virkemidler i denne teksten, bare for å øve på å sette det i en sammenheng. Nå ser jeg at det hittil ikke har blitt så mange. Det betyr at jeg må skrive mer. Heldigvis kan man ikke se i teksten at jeg akkurat der stoppet opp i fire og et halvt minutt, for å planlegge neste virkemiddel. Nå skjedde det igjen! Jeg kan kjenne at angsten overfaller meg. Dette kan ikke skje på eksamen. Jeg håper det ikke skjer på eksamen. Håper, håper, håper.
Der hadde vi fått med et par virkemidler til. Da avslutter jeg med å klappe meg selv på ryggen, og ønsker meg lykke til.

Det jeg gjør når jeg skulle gjort noe annet

Når jeg har alt for mye jeg skulle ha gjort, da gjør jeg heller noe annet! Sånn fungerer jeg. Jeg har nå i en uke samlet mitt sinn i dyp konsentrasjon for å jobbe med mappe-eksamenen min. Som en biefffekt av dette har kreativiteten blomstret som aldri før. Og jeg har derfor tegnet litt innimellom skrivingen. Her er resultatet:

Men slapp av folkens, jeg har fått gjort leksene mine. Signed, sealed, delivered.

Mamma har for vane å lage interessante skriblerier når hun sitter i telefonen. Det kan være tegninger, kruseduller, eller ord på kryss og tvers. Ofte kan disse skribleriene fortelle mye om samtalen hun har hatt. Well guess what!! Jeg er min mors datter.
I går hadde jeg en lang telefonsamtale med en venninne jeg ikke har snakket med på en stund. Da har man ofte mye og snakke om, og tellerskrittene flyr avgårde som en jumbojet. Her er det kunstneriske resultatet av vår samtale.

Don't call the police, I am still alive!

Bloggingen har ikke vært førsteprioritet den siste uka. De timene jeg ikke har vært på jobb, har jeg sittet fast inni en eller annen bok som står på pensumlista. Livet er ikke herlig før eksamenen er over. Har en uhyggelig følelse i kroppen, nesten som om jeg skal til tannlegen, eller det som verre er.

På fredag hadde jeg språkeksamen. Og på tross av dårlig tid og en liten misforståelse, så føles det som det gikk greit. Det er selvfølgelig mulig at det bare var lettelsen over å være ferdig med en eksamen som gjorde meg så lett til sinns. Jeg velger likevel å tro at det gikk bra.

På torsdag er det på'n igjen. Da skal jeg ha eksamen i alt. Alt annet enn språk. Hele j*#%* dritten som vi har lært i løpet av et år. Det er samfunnskunnskap, mediekunnskap, sosiologi, offentlig forvaltning, presseetikk og pressejuss (og hvis det er flere som har tenkt å spørre meg: Nei det har ingenting med pressa juice å gjøre, veldig morsomt). For å gjenta meg selv; det er en eksamen i ALT!! På fem timer. Utrolig vanskelig å vite hva man skal prioritere å lese på.

Nå skal jeg gå å legge meg. I morgen er det flere bøker som skal pugges, så da gjelder det å være uthvilt. Nå har jeg i hvert fall skrevet et innlegg på bloggen, så da trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for det. Og da vet jeg en som blir glad, for nå slipper han å bare lese nyhetene. He he.....

Grammatikk takk, men nei takk!

I morgen er det eksamen!!!

Språkeksamen.
Jeg er litt nervøs, selv om jeg føler at det kommer til å gå bra. Den siste uka har jeg pugget norsk grammatikk opp og ned og i mente, og jeg føler at retoriske virkemidler har knytt en knute rundt halsen min. Hvert eneste ord som blir sagt i vennegjengen blir nå analysert ned til den minste detalj...... det er et norvagisert importord, bøyd i preteritum futurum perfektum???? (sånn holder jeg på).

Har nå spist opp alt av negler og neglebånd.
Jeg vet ikke om fingrene mine er kapable til å holde rundt en penn.
Er det ikke skummelt med nervøsitet?
Lar meg selv bli kannibal mot egen kropp.
På tide å ta noe beroligende kanskje.

(PS! Det var et akrostikon!)

Hakuna Matata

Da var nok en jobbhelg forbi, og så var det på tide å prioritere skolen igjen. Eksamensforberedelser er nervepirrende saker må jeg si!!

Her er et bilde av Nora og meg etter en lang natt på jobb, jeg flasher tipsen og Nora flasher noe annet...

Faktisk så har jeg nå i skrivende stund bestemt meg for å ikke bekymre meg for eksamen. Det tar bare alt for mye av min energi. Må roe ned tankekværna litt, har allerede fått en liten psoriasisflekk på kneet!!!! IIiiik, smøre, smøre med krem og masse masse solarium.

Hakuna matata!! Ta livet som det faller seg!

Hjelp!! Jeg ha'kke TV, bare snylteveps

Kom akkurat hjem fra jobb, og tenkte at nå skulle det bli godt å sette seg i sofaen å titte apatisk på tven i noen timer. Men den gang ei. Tv'n har nemlig bestemt seg for ikke å fungere i dag. Ja, om det er den eller Get-boksen som er problemet, det er ikke godt å si. Hovedsaken er at jeg ikke får lyd eller bilde, eller noen andre former for livstegn. I grunn kan man si at det ble noen minutter med apatisk tv-titting, bare på en svart skjerm........

JAAADA, jeg skjønner tegningen. Det er meningen at jeg skal lese til eksamen. Og det var jo egentlig det jeg skulle, ville bare se bittelitt på tv først. Så da gikk vi for andrevalget i stedet; nemlig PC'n!! ( når jeg vil lure meg unna så får jeg det til).

Jeg endte opp med å søke på wikipedia etter veps, fordi min skumle fornemmelse faktisk viste seg å være riktig. Vi har veps. Og såpass mange at mannen i huset ikke tør å gjøre noe med det. Jeg har da, etter litt research, funnet ut at det må være "snylteveps" som har flyttet inn, uten å søke byggetillatelse. (Ja, det er faktisk noe som heter snylteveps.) Navnet kommer av at snyltevepsen er kjent for å legge sine egg i andres bolig. Hvilket alle forstår er tilfellet her!!

Siden mannen i huset ikke er mann nok for oppgaven, blir nok skadedyrkontroll den eneste løsningen. Med mindre noen andre har gode råd å komme med????