Siste kapittel er ikke skrevet

Jeg hadde nesten glemt deg. Det er over et halvt år siden du fikk min oppmerksomhet, og egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke bruke mer tid på deg. Men så var det noe som fikk meg til å ta en kjapp titt innom, og plutselig hadde det gått en hel time av natten. En time som egentlig var forbeholdt søvn.

Jeg ble sjarmert. Og jeg bestemte meg for å gi deg litt av min tid. Jeg ønsker å sløse bort flere av mine ord og tanker på deg igjen, for her føler jeg den friheten jeg kan ta meg selv i å savne. Her er det mine tanker som skaper historiene, og mine følelser som skaper følelser. Gode og dårlige.

Jeg har forsømt deg, men jeg ønsker å ta opp kontakten. Slik at spontane tanker igjen kan bli foreviget. Slik at jeg kan ha glede av dem i senere tid. Og bli sjarmert, atter en gang.

Skriveånden

Noen ganger får jeg ånden over meg. Ikke ånden i flasken, og ikke den Hellige ånd, men skriveånden. Og det er ingen dårlig ånde.

Den er over meg nå i skrivende stund. Den sier ikke hva jeg skal skrive, bare at jeg skal skrive. Det er i hvert fall frustrerende! Resultatet er at pennen løper løpsk over papiret, eller fingrene over tastaturet, som er den moderne versjonen. Så fyller jeg ut utallige linjer med bokstaver og ord som lagnt i fra forteller en spennende historie. Som nå.

Poenget er at jeg elsker å skrive. Særlig når jeg har kreativ frihet. Så hvis du ikke liker å lese har du nå rotet deg bort i noe du egentlig ikke hadde tenkt til. For du vil mest sannsynlig ikke lære noe av dette. Bortsett fra at du vil kjenne meg litt bedre.
Hvilken bonus!!