The end and the beginning

I to dager har jeg nå sittet innestengt, benka foran dataen, og bittelitt stressa. Anledning; siste eksamensinnlevering.

Nå er jeg ferdig. Artikkelen er printa ut og lagt i en konvolutt. Jeg er ferdig! Med hele skolen. Hele utdannelsen. Det var det, liksom. Lett som en fjert å bli journalist må jeg si. (Med visse modifikasjoner må vite).

To år har altså gått. Nei, de har raset avgårde som bare rakker'n. Målet er nådd, og jeg har nå blitt det jeg skulle bli når jeg blir stor. Så er jeg stor nå da? Voksen og reflektert, moden?

Sukk! En æra er forbi....

Hei, jeg heter Stine og jeg er journalist!!
Nemlig!

Nerden og partyløvene

I dag har jeg hatt det usannsynlig morsomt på skolen. Halvparten av klassen var på Hvelvet i natt (studentpuben vår). Temaet for kvelden var 90-tallsfest, det slo visstnok godt an, slik jeg forsto det. Min usannsynlige morsomme dag skyldes derfor de andres fyllesyke og dagen-derpå-humor. There's nothing like it. På et vis er liksom terskelen for humor utvidet betraktelig, og alt er plutselig hysterisk morsomt. Jeg vil ikke kalle det dårlig humor heller, for vi ler jo, da må det jo være bra. Ukontrollert latter midt i timene falt desverre ikke i smak hos frøken Enger. Giidamei.

Å tilbringe torsdagskveldene på Hvelvet har jo nesten blitt en tradisjon for enkelte, men dessverre ikke for meg, jeg skal nemlig være så forbanna fornuftig til tider...blir nesten kvalm av meg selv. Jeg har nemlig tilbringt mine torsdagskvelder hjemme foran PC-skjermen med store mengder lekser.
Nerd. I know.
Det har jo -til mitt forsvar- vært gruelig mye hjemmelekser i det siste. Og når man så kombinerer det med skoletimene, jobben, studiotimene, og sist men ikke minst fritid......da innser man at det ikke er nok timer i døgnet. Akk og ve.
Jeg lover å ta en tur på byen snart!!!