En sommernatt i solen

Det var solnedgang...

Nei det var det ikke. Det var midnattsol. Det var latter, det var sang. Det var fredagskveld, på svabergene ved nordnorsk hav. Det var bål, pølser, koteletter og hvitløksbrød. Grille, grille, grille!

Det var øl. Det var vakre melodier fra en gitar og søskensang. Men ikke fra mamma, hun er musikalsk utviklingshemmet. Det sitter fast inni henne et sted og kommer ikke ut.

Det ble natt. Fortsatt like lyst, men natt likevel. Det ble regn, men det var forsatt en koselig kveld. Balsfjordidyll.

Family - fun - time

I helgen har jeg deltatt i en sjelden aktivitet som jeg velger å kalle "family fun-time". Jeg er hjemme i Tromsø bare to ganger i året, og da gjelder det å pleie familieforholdene. Denne gangen gikk vi ut i naturen for å feire en forsinket sankthans, med bål, grillmat, alkohol og godt humør. Gitaren var selvfølgelig også med!! Hva er vel en festkveld rundt bålet uten levende musikk?

For å unngå skjemmende bål-lukt på klærne plyndret jeg vår "fellesgarderobe" hos bestemor. Dette ble ikke så ille som det kunne blitt, merket jeg. Med anorakk og genser fra 70-tallet og en bukse - et par nummer for stor, kan jeg her gå for å være en festivalgal musikkelsker.

Midnattsolen skinte hele natten, og ga oss en unnskyldning til å bruke solbriller til leggetid. Gitaren gikk på rundgang og oppfordret til tosang, ikke allsang. (Sangferdighetene i familien er fordelt kun på meg og min bror.) Resten tramper takta, med sjel og innlevelse. Hei hå!!